Hundekjøring er en spennende vintersport hvor en hundefører og en liten flokk med hunder, som sammen gjerne blir kalt en ekvipasje, trekker en pulk over en lengre distanse. Uten fører blir den lille flokken med hunder kalt et hundespann.

To hovedformer

Vi skiller vanligvis mellom to hovedformer for hundekjøring: Nordisk stil og sledehundkjøring. I begge disse formene er hundespannene som regel nødt til å ha med seg en minimumsvekt i pulken. I nordisk stil finnes det som oftest krav til både utstyr og vekt. Lasten skal veie 70 % av det hunden veier. Det samme kravet stilles ikke nødvendigvis i sledehundekjøring, der det bare finnes krav til utstyr i mellom- og distanseløp.

Mer generelt går hundekjøring ut på at utstyret skal være av et visst omfang, med tanke på størrelse og vekt, og målet er å hurtigst mulig havne i mål. Norge er ikke overraskende et land med et landskap som egner seg perfekt til hundekjøring om vinteren. Årlig avholdes det to ganske kjente løp her til lands: Finnmarksløpet og Femundløpet.

Sistnevnte er faktisk blant de største hundeløpene i verden. Det starter i sentrum av Røros, og ivrige tilskuere ser deltakerne bli borte i naturomgivelsene som byen er omgitt av. Finnmarksløpet kan på sin side skilte med å være det lengste løpet i Europa, og finner sted i Alta, snaut en måned etter at Femundløpet er unnagjort.

Lærer oss å kjenne menneskets beste venn

Hundekjøring kan lære oss å kjenne på den tilknytningen vi mennesker har til våre firbeinte, pelskledde venner. De stedene i Norge hvor det er mulig å få lære hundekjøring, får man nemlig muligheten til å ta seg av hundene selv, ved å gi dem mat og stell. Hundene man vanligvis finner i et hundespann, er huskyer (både fra Alaska og Sibir), korthåret vorstehhund, greyster, alaskan malamute, grønlandshund og samojedhund.

Friluftsloven

I friluftsloven nyter hundekjøring samme rettigheter som ridning og sykling, noe som vil si at det er tillatt på stier i utmark og i fjellet. På vinteren er det dog kanskje ikke så praktisk å bedrive hundekjøring på stier i utmarken, ettersom stiene på denne tiden av året ofte befinner seg langt under snøen. Det er derfor lov å kjøre hundespann utenfor stiene, i områder hvor en ikke står i fare for å volde skade på ungskog. En er dog pålagt å vise varsomhet og trå forsiktig i henhold til friluftsloven.

Hundekjøring på Svalbard som rekreasjon

Det å kjøre slede i det unike og storslåtte landskapet på Svalbard, er en god og uforglemmelig opplevelse. De som har vært med på dette, kan fortelle om den idylliske atmosfæren og stillheten som kun blir brutt av hundenes lavmælte pusting. Hundene sørger for at turen går i et passende rolig tempo, noe som gir deg tid til å iaktta de vakre omgivelsene. Er du heldig får du til og med bevitne det spektakulære nordlyset.

Det vil dessuten alltid være guider tilstede som ser til at alle sikkerhetshensyn er tatt, og at du får den opplevelsen du har krav på. Du får også muligheten til å velge om du vil ha en tur som skal vare en hel dag, eller en halv dag. Hundekjøring er en idrett utenom det vanlige, og det er en miljøvennlig form for transport, som i gamle dager var livsnødvendig for mange. Det går fort å lære seg å kjøre selv, og det viktigste er rett og slett at man klarer å holde seg fast i sleden.